Historien om den ene strømmåleren som ble til et nasjonalt sjokk

Kilde: Europower

Historien starter med strømkunde Roy Jøran Trangsrud i Grue kommune i Hedmark. Han forteller til lokalavisa Glåmdalen at etter han fikk installert AMS-måler har han fått registrert betydelig høyere strømforbruk.

– Jeg har ligget på et forbrukt på 35 kilowattimer i døgnet. Plutselig spratt jeg opp i 50 kilowattimer, uten at det var noen grunn for at det skulle gjøre det, sier Trangsrud.

AMS-måleren fikk han ved nyttår, og han forteller at temperaturen ikke har forandret seg nevneverdig, og han har heller ikke gjort andre endringer i strømforbruket.

Lokalavisen skriver at forbruket har økt med 35 prosent med den nye AMS-måleren. Mer om prosentregning senere.

Avisa skriver også at da Trangsrud la ut sin strømopplevelse på sosiale medier, fikk han raskt en kommentarhale på nærmere 100. Mange skal ha opplevd det samme, nemlig at nye AMS-målere rapporterer høyere forbruk enn de gamle målerne.

Én strømmåler, mange oppslag

Så tar saken av. På bakgrunn av den ene strømkunden i Grue, har det denne uka vært oppslag i 17-18 lokalaviser og nettaviser. Her er et utvalg av overskriftene:

– Eidsiva bytter ut strømmålerne: Fikk strømsjokk med ny måler, skriver Østlendingen.

– Fikk ny automatisk strømmåler: Fikk større strømregning, skriver Lofotposten.

– Derfor kan du få strømsjokk. Mange reaksjoner på nye strømmålere, skriver Romerikes Blad.

– Du kan få prissjokk. Nå kommer de digitale strømmålerne, skriver Haugesunds Avis.

– Fikk sjokk med ny måler. Forbruket økte med 35 %, skriver Østlandets Blad (Ski).

Saken sprer seg altså fra Østlandet til både Haugesund og Lofoten - alt basert på én strømmåler. De fleste avisene skriver at forbruket økte 35 prosent, uten å reflektere over at en økning fra 35 kWh til 50 kWh faktisk er en økning på 43 prosent - ikke 35.

– Gamle målerne sakner farten

Flere av lokalavisene har ringt opp sitt lokale nettselskap for å høre hvordan dette henger sammen. Nettselskapene forklarer at AMS-målerne er mer nøyaktige enn de gamle målerne, og om forbruket har økt må forklaringen ligge et annet sted enn de nye målerne.

Så kommer det interessante. Det ene nettselskapet etter det andre åpner for at de gamle strømmålerne kan ha lest av strømmen feil.

– Det ser ut til at vi kan ha gitt bort mye strøm i løpet av årene. I den grad det er en forskjell mellom gamle og nye målere, kan det være en viss tendens til at de gamle målerne sakner litt i løpet av årene, sier Cecilie Gaarder Skaug i Eidsiva Nett.

– Mekaniske strømmålere som er over 50 år gamle går saktere enn nye mekaniske målere, noe som er i kundens favør, sier Gunn Margareth Lassesen i Haugaland Kraft.

– En årsak kan være at kundens tidligere måler har gått saktere enn den skulle. Når de nå får korrekt avlesning, kan det gi et stort utslag, sier Truls Jemtland i Hafslund Nett.

– En del av de gamle målerne våre går litt for sakte, det vil si at de registrerer litt mindre strømforbruk enn det kunden faktisk har, sier Siri Sund i Lofotkraft.

Hva er vanlig?

Ja vel? Det betyr jo penger rett ut av vinduet for kraftselskapene, både i strømsalg og nettavgift. Hva slags omfang er det snakk om?

Utgangspunktet for alle presseoppslagene er den ene strømmåleren i Grue. Den har rapport 30 prosent for lite.

Hei vent, var det ikke snakk om 43 prosent? Jo, men det gjaldt hvor mye strømforbruket hadde økt. Når vi skal regne på hva underrapporteringen har vært, må vi regne andre veien. Da er utgangspunktet 50 kWh, og underrapporteringen er 15 kWh. Som altså utgjør 30 prosent av 50 kWh.

Nok om prosentregning. Poenget er at hvis en stor nok andel gamle strømmålerne har registrert 30 prosent for lite, har kraftselskapene gått glipp av enorme inntekter. Det kan ikke være riktig.

Eller?

Lagrene blir slitt

Truls Jemtland i Hafslund Nett forteller at etter medieoppslagene de siste dagene, har Hafslund satt i gang et undersøkelsesarbeid.

– Det er de gamle mekaniske målerne med dreieskive dette dreier seg om. Erfaring viser at de sakner farten etter hvert som de blir eldre, men vi vet ikke helt hvor mye i forhold til alder. Nå vil prøve å skaffe oss et tallgrunnlag for hvor mye det er snakk om, sier Jemtland.

Dette oppdraget har gått til målelaboratoriet til Infratek. Der jobber folk som har greie på dette, blant annet Tore Svendsen.

– Strømmålere med dreieskive ble montert frem til rundt år 2000, da tok elektroniske målere over. Vår erfaring er at dreieskivemålere over noen år sakner farten med to til tre prosent, sier Svendsen.

Han forteller at årsaken er at lagrene i måleren blir slitt.

– I enkelte tilfeller kan feilavlesningen være så mye som fire til fem prosent, men det vanlige er mellom to og tre prosent, sier Svendsen.

Infrateks målelaboratorium har vært bort i målere med mye høyere avvik, men da er målerne ødelagt.

– Det er veldig, veldig sjeldent. Hvis feilen er så mye som 20-30 prosent, da er måleren defekt. Da er enten lagrene i måleren helt ødelagt, eller så er det noe som subber bort i dreieskiven, sier Svendsen.

Tapt inntekt

Da skulle det være oppklart. Det var ikke grunnlag for at lokalavisene å lage saker med «strømsjokk» i tittelen. På den annen side kan kraftselskapene faktisk forvente seg to til tre prosent høyere inntekter fra kunder med dreieskivemålere.

Eller man kan snu på det. Kraftselskapene taper i dag to til tre prosent i inntekt på kunder med dreieskivemålere.

Gasta Design