Lik nettleie for hele landet kan bli innført før 2019

Kilde: Europower 31.05.2017

Merk deg begrepet «frimerke-prinsippet». Det er merkelappen på det som kan komme til å bli den neste store kampsaken innen kraftbransjen. Frimerke-prinsippet innebærer at nettleien skal være lik over hele landet, på samme måte som porto og frimerker koster det samme uansett hvor i landet du sender et brev.

Distriktsenergi.png

Defo, som fra i dag av har skiftet navn til Distriktsenergi, avholder nå sin årlige konferanse, denne gang i Narvik. Administrerende direktør Knut Lockert brukte sitt innlegg til å argumentere for lik nettleie i hele landet.

– Med Ap, Sp, KrF og Venstre er det flertall for nettutjevning på Stortinget. Om de vil innføre lik nettleie over hele landet gjenstår å se, men det er ingen tvil om at dette står på agendaen, og vi vil sørge for at lik nettleie vil fortsette å stå på agendaen, sa Lockert.

Han mener at det er et paradoks at det er høyest nettleie i de områdene hvor det produseres mest kraft.

– Mens det på Østlandet hvor det knapt produseres en kWh, er det billig tilgang på strøm. Det er ikke riktig at det er slik, sa han.

Lockert argumenterte med at lik nettleie vil være forenklende.

– Den kundesentriske modellen er på vei inn. Det er kraftomsetterne som skal kreve inn nettleien. Hadde jeg vært kraftomsetter hadde jeg løpt etter modellen med lik nettleie overalt. Tenk så enkelt å kreve inn nettleie når den er den samme over hele landet fremfor å måtte forholde seg til 120 forskjellige nettleier, sa Lockert.

Alt betales inn i en stor pott

Han la liten vekt på det åpenbare motivet for Distriktsenergi for å gå inn for lik nettleie. Nemlig at de minste selskapene gjennomgående har høyere nettleie enn store selskapene i byene. Den høye nettleien i distriktene er et argument for at de minste selskapene bør slå seg sammen i større enheter.

I stedet brukte Lockert tiden på å komme noen av motargumentene i forkjøpet. Det viktigste er at én landsdekkende nettleie vil redusere nettselskapenes motivasjon til å drive mest mulig effektivt.

– Det er ikke riktig at man med lik nettleie mister insitamentene til effektiv drift. En absolutt forutsetning for å innføre lik nettleie er å ikke fjerne trykket nettselskapene har for å drive effektivt. Løsningen vil være å ikke røre DEA-modellen, altså den som regulerer inntektene til nettselskapene, sa han.

Et annet motargument er at lik nettleie over hele landet vil innebære at nettkunder i folkerike områder må subsidiere nettkunder i distriktene.

– Ja, det er riktig, men nå betaler nettkunder i områder med stor kraftproduksjon høy nettleie for at kraften skal komme frem til kundene i byen. Så i dag går jo subsidieringen andre veien, sa Lockert.

Etter innlegget utdypet han til Europower hvordan Distriktsenergi ser for seg at lik nettleie kan innføres.

– Vi ser for oss en modell med tre segmenter - boliger, hytter og industri. Disse tre skal få sine nettleier som altså skal være lik over hele landet. Så blir nettleien krevd inn av kraftomsetterne, og deretter fordelt til nettselskapene. Hvor stor del av potten hvert enkelt nettselskap får, vil være styrt av inntektsrammen akkurat som i dag, sier Lockert.

– Hvem skal fastsette nivået på den landsdekkende nettleien?

– Nivået finner man ved å regne seg frem til den gjennomsnittlige nettleien i dag, og det kan NVE gjøre. Et helt vesentlig poeng er jo at selskapene skal reguleres på akkurat samme måte som tidligere, og at inntektene vil bli regulert av inntektsrammen, sier han.

– Så all nettleien kundene betaler, skal betales inn i en kjempepott og deretter fordeles?

– Ja, og en naturlig måte å organisere det på vil være å bruke elhuben. Den kan brukes til betale ut til nettselskapene, for eksempel en gang i måneden, sier Lockert.

Ap: – Vi vil ha tilnærmet likhet

Disse ideene kunne ha blitt avfeid som ønsketenkning hadde det ikke vært for et vesentlig moment. Nemlig at Arbeiderpartiet er enig.

Hvis Ap vinner regjeringsmakten ved valget til høsten, er det sannsynlig at det vil bli innført tilnærmet lik nettleie over hele landet. Det bekrefter energipolitisk talsmann Terje Aasland (Ap) som var tilstede i Narvik i dag.

– Vi har et ferskt landsmøtevedtak som sier at vi skal ha en nettutjevning, sier han til Europower.

– Det har man jo allerede.

– Ja, men ordningen slik den har vært, har ikke vært i nærheten av å jevne ut de enormt store forskjellene i nettleien. Strengt talt var de 120 millioner kronene som ble bevilget årlig tidligere, og 10 millioner kronene som blir bevilget i dag, ikke noe utjevningsordning. Det var og er på langt nær nok til å jevne ut de store forskjellene, sier Aasland.

– Så hva vil dere innføre nå?

– Vi vil ha en tilnærmet likhet. Nøyaktig hvordan det skal gjøres vil vi komme tilbake til, men vi skal ha en utjevningsordning som faktisk gjør at forskjellene blir visket ut, sier han.

europower.png

– Visket ut? Altså eliminert?

– Ja, at forskjellene i nettleien blir tilnærmet borte. Men det må gjøres på en måte som gjør at kravene til effektivitet ikke blir borte. Det er jeg helt overbevist om at det går an å finne en god løsning på, sier han.

– Er dere villig til å gå så langt som den modellen Lockert beskriver?

– Ja, vi er i hvert fall villig til å vurdere den, og vi mener det er helt relevant at den modellen blir vurdert. Det er godt innspill, sier Aasland.

– Hvordan er stemningen i Ap for å få gjennomført dette? Har du ryggdekning for å kunne si at dette vil bli gjennomført?

– Ja, det er vedtatt på landsmøtet at vi skal ha en utjevning, og det er landsmøtet som bestemmer. Landsmøtet forventer at vi gjør noe med denne urimelige forskjellen når vi inntar regjeringskontorene til høsten, sier han.

– Skal utjevningen betales over statsbudsjettet, eller være en utjevning mellom nettkundene?

– Det siste, en utjevning mellom kundene. En ordning over statsbudsjettet fungerer ikke, slik støtte kan fort forsvinne i situasjoner når man trenger penger til andre formål, sier han.

– Forutsatt at Ap vinner valget, innen hvilken tidshorisont kan dette innføres?

– Vi rekker det nok ikke til årsskiftet, men i løpet av et års tid etter vi har tatt over regjeringsmakten bør det være avklart hvordan dette skal gjøres, sier han.

– Så innen 2019 vil en tilnærmet lik nettleie være på plass?

– Ja, innen 2019 vil ikke være urealistisk, sier Aasland.

NVE: – En skummel vei å gå

Dagens regjering kommer derimot ikke til å røre forslaget fra Distriktsenergi. Det bekrefter statssekretær i OED, Kjell Børge Freiberg. Også han var tilstede i Narvik på konferansen.

– Vi er veldig tydelig på at vi ikke mener løsningen er å subsidiere nettleien. Vi registrerer Distriktsenergi sitt synspunkt. Det må de få lov å ha, men dette er nok ikke løsningen, sier statssekretæren til Europower.

NVE.jpeg

NVE-sjef Per Sanderud dro i sitt innlegg linjene tilbake til da han var embetsmann i Samferdselsdepartementet.

– Da var jeg med å forvalte det egentlige frimerke-prinsippet, altså innen post og porto. Jeg var i departementet i 12 år, og i den perioden gikk antall postkontor ned fra 2500 til 300. Så frimerke-prinsippet betyr ikke at resten av bransjen skal stå stille, sa han.

I en samtale med Europower uttrykker han skepsis til å innføre lik nettleie over hele landet, men understreker at det er et politisk spørsmål.

– Det bør ikke lages systemer som frikobler ansvaret som hvert enkelt nettselskap har til å vurdere hvilke investeringer de bør gjøre. Vi kan ikke ha et system der regningene blir sendt til fellesskapet. Det er et grunnleggende element før NVE kan si at en modell er god, sier han.

– Betyr det at du ikke er prinsipielt imot å innføre lik nettleie i hele landet?

– Mitt private syn er at man ikke kan bruke alle mulige virkemidler for å jevne ut forskjeller mellom by og land. Noe er dyrt i byene, andre ting er dyrt i distriktene. Men det er altså min personlige holdning, sier han.

– Hva med NVEs holdning?

– For NVE vil det viktige være at de totale nettkostnadene ikke øker. Det vil ikke være lett å få til hvis man har lik nettleie for alle nettselskaper. Før vi får se en modell som hindrer at de totale kostnadene øker, vil NVEs holdning være at dette er en skummel vei å gå. Når det er sagt, NVE er mest opptatt av at nettdriften skal være effektiv. Hvem som skal betale hva, er et politisk spørsmål som det ikke er vår oppgave å ta stilling til, sier Sanderud.

Gasta Design