Kraftmarkedet - eksport og import av strøm

Kilde: NVE

Hvorfor eksporterer vi strøm til utlandet når vi ikke har nok til oss selv?

Det norske vannkraftsystemet er kjennetegnet ved store variasjoner i tilsiget av vann i norske vannmagasinene. Derfor er Norge helt avhengig av å utveksle kraft med våre naboland og systemer med innslag av varmekraft. I perioder med lite tilsig må vi importere kraft, mens i perioder med mye tilsig eksporteres det gjerne kraft.

Utvekslingen av kraft over landegrenser bestemmes på grunnlag av tilbud og etterspørsel i de nordiske landene. I et år med lite tilsig i det norske vannkraftsystemet kan de norske produsentene velge å spare på vannet, for å få best mulig pris for kraften. Dette forutsetter at prisen for kraft i de andre nordiske landene er lavere. Da blir det billigere å importere kraften. Hvis derimot det er overskudd av vann i de norske magasinene vil kanskje prisene på norsk kraft være lavere. Det vil da føre til norsk eksport. Er det mye vann i magasinene må kanskje kraftprodusentene produsere kraft uansett pris i markedet. Dette gjøres for å unngå at magasinene skal bli for fulle. NVE setter regler for hvor mye og hvor lite vann som er lov å ha i et kraftmagasin.

Imidlertid kan det være situasjoner med norsk krafteksport til tross for lite vann i magasinene. Også andre forhold som midlertidig bortfall av produksjons- eller overføringskapasitet i våre naboland kan gi norske eksport selv om vannmagasinene er lave. Et eksempel på det var vinteren 2002/2003. I begynnelsen av 2003 bidro kaldt vær i hele Norden til et høyt kraftforbruk. I tillegg var det lite vann i de nordiske vannmagasinene. Bare i de norske vannmagasinene var fyllingsgraden i årets første uke 23,4 prosentpoeng under normalt. I Sverige førte det kalde været til at man ikke klarte å produsere nok kraft når forbruket var som høyest. Prisen på kraft ble faktisk høyere i Sverige enn i Norge, noe som medførte norsk eksport til tross for at det også i Norge var underskudd på kraft. I løpet av hele 2003 importerte vi mye mer enn det vi eksporterte. Da hadde vi en samlet norsk nettoimport på 7,8 TWh fra i hovedsak Sverige og Danmark.

Har Norge behov for import av strøm fra utlandet?

I gjennomsnitt for perioden 2000-2003 brukte vi årlig omkring 123 TWh kraft i Norge. Samtidig ble det ikke produsert mer enn 120 TWh.

Norge utgjør sammen med Danmark, Finland og Sverige et nordisk kraftmarked. I Norge produseres nær all elektrisk kraft gjennom vannkraftproduksjon. I de andre nordiske landene benyttes også kjernekraft, øvrig varmekraft og vindkraft. Variasjoner i nedbør og dermed tilsig av vann i de norske magasinene er i stor grad bestemmende for årlig kraftproduksjon i Norge. I gjennomsnitt vil det være en tilgang på i underkant av 120 TWh til det norske vannkraftsystemet. I et tørt år kan det imidlertid være en svikt i dette tilsiget på opp mot 30 prosent, eller om lag 35 TWh. En slik svikt vil synliggjøres gjennom et underskudd i vannmagasinene og vil kunne føre til økte priser. I tørre år er det derfor svært viktig for Norge at vi har tilgang til import fra våre naboland, både for å stabilisere prisene, og for å begrense sannsynligheten for rasjonering.

Gasta Design